Happy family

Som jeg har skrevet tidligere har jeg aldri opplevd en tregere start på et nytt år, enn starten på 2017! Makan til sirup, og ikke minst narrespill fra bolla i magen. Flere ganger trodde jeg hun var på vei, og en av gangene ble jeg innlagt. Så der vraltet jeg rundt i natten, men dengang ei.. Intet nytt under kjolen. Så måtte bare vende nesen hjem igjen. Vi har hatt flere familiemedlemmer på besøk for å se etter barna om noe skulle skje. Og da tredje medlem (en av mine søstre) kom, og jeg fortsatt satt der og peste av kjedsomhet, bestemte jeg meg for å ta en bytur med søstra mi. Spise ute, shopping, the whole shabang! Det gjorde visst susen, og påfølgende natt, dramatisk som mine fødsler er, kom Annabelle Malou susende til verden i ambulansen på vei til Haukeland. Vente til vi var fremme? Langt ifra! Etter kun en halvtime med rier hadde hun nok, og Fjøsangerveien i Bergen ble valgte fødselspunkt. Dato ble 9 februar. Så nå er Maximilian og Jasmin Erika storebror og storesøster. Vårt nye tilskudd har valgt seg en mørk og elegant fargepallett, og er ellers en hissigpropp uten like, men du så deilig liten sak! Eller liten og liten fru blom… Rett under fire kg. Så nå er vi en komplett og fornøyd familie, som er opp over ørene forelsket. For en velsignelse disse tre skattene våre er, og så ulike. Kjempespennende blir det fremover!

Jeg feiret hjemkomst med sushi! Som jeg har ventet på det! (Sånn nest etter baby da, vel og merke!) Nå blir det fokus på å få rutiner rundt oss alle. Og ja, og så på det å bli friske. For Max tenkte dette var passende tid å få vannkopper på, og Jasmin en dugelig forkjølelse. Like greit, så er vi ferdig med det.

Vi nyter masse for fremgang hos Jasmin for tiden. Barnehagen er godt igang med trening, og vi merker det bidrar til raskere utvikling av motorikk og hennes evne til å formidle hva hun ønsker. Nå har hun begynt å gå om vi holder henne. Helt stødig og målbevisst. Ellers er det ålingen på gulvet som er valgte fremkomstmåte, men dog mye raskere enn før. Ny baby i huset er veldig spennende for henne, men hun vet ikke at klasking, biting og lugging ikke er bra, så det blir mye assistert kosing for å spare den lille.

Ja, det var en rask oppsummering av høydepunktene for de to siste ukene. Det får greie seg vel. Åja, så vi har bryllupsdag også idag! To år ❤ heldige meg altså!