Enda et nytt fremskritt!
Hei igjen! Da er det bare å holde pusten, for nå har vi to jenter her i huset som lærer seg noe nytt hele tiden. Det er som om de har en konkurranse på gang hvor det er om å gjøre å få storebror, mamma og pappa til å klappe hardest og rope hurra høyest for deres nye prestasjoner! Vi prøver jo selvfølgelig å fryde oss like høylytt uansett hvem som presterer, men jeg må nok innrømme at når Jasmin gjør noe stort, så føles det litt som jul og bursdag på samme tid. Nettopp fordi hun må jobbe hardere og lenger for å oppnå det hun vil. Og nå reiser hun seg opp HELT SELV! Altså fra bar bakke, uten å holde seg! Plutselig er hun stor jente, og hun elsker det. Reiser seg opp igjen og igjen, og hver gang hun faller ned, hviner hun av fryd! Og vi hyler med henne, og klapper oss såre. Det er så mye glede denne jenta bringer med seg, og storebror kunne heller ikke vært mer stolt. Han heier, og klemmer henne når hun står noen ekstra sekunder. Bedre storebror kunne jentene aldri fått. Og så er det mini da, som freser rundt på gulvet og prøver å ta igjen storesøster. Deisse to bli mer og mer som erteris for hver dag som går.
Så jeg måtte bare innom med nyheten. Vi er fra oss av begeistring, og snart løper hun nok rundt her! Dessuten er hun blitt flinkere med å bruke tegn. Nå bruker hun helt tydelig tegn for mamma, spise, sove, hoppe, drikke, kyss, mere, bade og hysj. Sikkert flere også, som jeg bare ikke husker i farta. Og så kan vi forstå når hun siser mamma, pappa, ja, hade og hysj. Det er flere ord hun prøver på, men som vi må ha settingen for å forstå. Derfor ønsker vi å søke om logoped til henne i barnehagen. Vi må jo smi mens jernet er varmt. Fra nå har hun spesialpedagog og fysioterapeut i tillegg til støttepedagog. Jeg har også til nå vært koordinator i ansvarsgruppa for Jasmin, men nå er det helsesøster som tar over denne jobben. Hun er en engasjert dame, og det gleder meg hvor heldige vi er med all hjelp som tilbys. Da kan vi som foreldre nyte nettopp det å være foreldre. Så takk til Bergen og Os kommune! Dere har lettet arbeidet for oss.
På tampen gir jeg dere noen bilder av frøkna vår som fryder seg over å stå, falle på rompa, og gir pappa high five!
