Overgangsperiode
Etter en lang mammapermisjon er over, med påfølgende fire uker “ferie” og sykemelding pga søvnmangel, så kommer snart min tid som fulltids hjemmemamma til sin slutt. Ikke at jeg sover noe bedre, men ifølge legen min er NAV ganske så sutrete på det med søvnmangel. Det er liksom ikke god nok grunn til å ikke jobbe. Det kan jo være sant, iallefall om søvnmangelen er selvforskyldt. Den siste uken har jeg vært skikkelig plaget med kraftig hjertebank. Jeg har sjekket dette hos spesialist før, uten funn av noe unormalt. Men man blir kvalm, svimmel og uvel når det står på, og jeg har det nå daglig, flere ganger om dagen. Men det er jo igrunn sant at jeg selv har valgt å få barn. Det er klart. Og da kan man jo få barn som sover dårlig, Down syndrom eller ikke. Det er bare det at jeg i tillegg er dum nok til å bo ganske så langt fra jobben min. Etter at jeg har levert gutten i barnehagen, kommet meg gjennom køen i sentrum, parkert, og kommet meg til jobb, så kan det godt ta 1 – 1 1/2 time. EN VEI.. Men det er også mitt valg. Å bo så langt unna. Ikke noe NAV føler som grunn nok til å holde seg hjemme. Ja, så da skal jeg fra neste uke trappe opp i jobben. Starter på 20%. Så får vi se om Jasmin kan godta pappa hjemme 100%, selv om han ikke fungerer som melkeku som mamma. For hun liker godt ammingen enda, men mest som kos og pauseinnslag.
Nå høres det ut som om jeg tvinges tilbake i jobb. En kjempestor del av meg gleder meg masse, og har lenge hatt lyst til å komme tilbake til fantastiske kollegaer, godt miljø, og fine utfordringer. Virkelig, jeg elsker jobben min. Men den andre lille delen liker best at jeg kan være 100% tilstede. Pluss at jeg helst ikke vil sovne å veien.. :P Sånn er jeg skrudd sammen. Så det er godt at jeg har anledning til å starte forsiktig. Heldig er jeg, med en forståelsesfull ledelse! Med ny bolle i ovnen, trenger jeg å komme meg ut av huset, holde hjernen igang, og komme i form igjen etter mye hjemmetid og stillesitting.
Ellers er Jasmin godt igang med å utvide sitt matrepertoar. Den siste uka har hun spist potet og gulrotmos, lasagne, havregryn, røkt pølse og tyttebær med krem :) Alt er nam nam, og mammahjertet fryder seg stort! Men til gjengjeld er hun litt mer sutrete enn vanlig, mest sannsynlig fordi det er noen tenner som presser på. Det går litt som i sakte film hos henne, de tar skikkelig lang tid å komme seg ut. Så sover hun og dårligere på dagtid, noen ganger bare ti minutter. Heldigvis har vi funnet ut, at om hun sover ute i vogna, så sover hun bedre. Så idag sov hun 1, 45 minutter! Huzzah! Pappa har tatt over å bli med til fysioavtaler også, og idag var Jasmin veldig klar for trening. Når hun skal komme seg fra ett sted til ett annet, er det rulling som gjelder. Som bildet viser under, kan det være ganske effektivt! Ja, snakkas da folkens ;) Nå er det natta!
