Latter og lek
Om noen lurer, så er det ikke akkurat stor fremgang i hverken soving eller spising. Det bærer preg av en god dag innimellom etterfulgt av flere dårlige. Når jeg sier dårlig, mener jeg når det kommer til sove-spise-problematikken. Om Jasmin har en god natt, kan jeg være sikker på at Max drømmer om noe skummelt, og holder det gående han også. Det er jo selvfølgelig masse kos, lek og moro også. Heldigvis! Jeg snakker nok for mange når jeg sier at spiseproblemer, er noe av det som kan tære mest på kreftene av alle utfordringer man kan ha med barn. Det er skikkelig tilfredsstillende å se ungene spise godt! Høres veldig husmoraktig ut, men jeg er IKKE den ultimate husmor. Helt garantert! Men man legger jo mye energi og kreativitet i maten, for å få dem til å ta for seg, og for at de skal oppleve matglede, og da er det deilig å se dem spise og kose seg. Jasmin etterlater seg MASSE uspist mat nå, som jeg bare må kaste. Jeg prøver å lage mye ulike varianter, men det eneste hun virkelig liker er mango. Så da lager jeg pureer basert på det, og blander inn alt mulig annet, som potet, søtpotet, gulrot og kraft. Jeg hadde et møte med en ernæringsekspert, og rådet jeg fikk var “bare fortsett som før”. Litt frustrerende å ikke få en mirakelkur, og noen kjempegode nye ideer. Men det eneste stikkordet her er bare tålmodighet og atter tålmodighet. Hun må liksom knekke smakskoder, venne seg til teksturer, og opparbeide appetitt.
Det som går fremover er at Jasmin sparker såvidt med bena for å bevege seg litt på gulvet. Hun klarer ikke annet enn rulling enda, men hun viser vilje til å begynne å skubbe seg frem litt. Vi gleder oss veldig til at noe skjer her! Max viser også mer og mer interesse i lillesøstra si, som er helt supert. Her om dagen satt de i bilen og gapskrattet til hverandre lenge. Det finnes ikke bedre lyd enn det! Det er definitivt slike øyeblikk som blåser bort de tunge stundene.
